Paa vei til Kota Bharu ble vi kjent med to svenske jenter, Josephine og Pernilla, og de ble med oss videre til Perhentian. Kom fram dit paa loerdagsformiddagen, og etter litt leting fant vi et sted aa bo. Det var faa ledige bungalover, saa det ble til at vi flyttet inn sammen med de to svenske jentene i en virkelig fin bungalov. Det var en nydelig oey vi hadde kommet til. Stranda der er det fineste vi noen gang hadde sett. Perfekt hvit sand, og krystallklart groennblaatt vann. Der var ogsaa ganske faa turister der, og det satte vi stor pris paa, etter 3 uker i Thailand. De lokale malaysierne var kjempehyggelige, og vi ble snart kjent med mange av dem. Paa soendagen dro vi paa baattur, og snorklet nesten hele dagen. Saa flotte koraller, masse morsomme fisker, noen kjempestore skilpadder( godt over 1 m i diameter)og tilslutt en hai paa litt over en meter. Det var er kjempefin tur. Paa kvelden fant vi koselig restaurant, som het Shake Shak, og spiste hai.
Mandagen gikk med til aa slappe av paa stranden, og spille beachvolley paa ettermiddagen, foer vi spiste grillet makrell med bakt potet til middag. Vi laerte kokken paa Shake Shak hvordan han skulle bake poteter paa grillen, og i loepet av noen dager, var det blitt endel av menyen, og nesten alle paa restauranten bestilte potet, istedet for ris.
Senere paa kvelden var det samling rundt et baal paa stranden, og etter en stund kom pilsen og gitaren fram. Det var kjempekoselig aa sitte rundt baalet, se paa stjernene, og snakke om reising med andre backpackere. Resten av uken havnet vi rundt baalet, hver eneste kveld.
Paa tisdagen maatte de svenske jentene dra videre, og vi fant oss et nytt sted aa bo. Dro saa paa fisketur, med en av de lokale, men vi fikk bare noe smaafisk. Hadde jo haapet paa noe stort og spennende. Paa ettermiddagen var det som vanlig volleyball, foer det var paa tide aa teste et nytt fiskeslag, nyte noen sjokolade shaker, og sette seg tilrette rundt baalet.
De neste dagene tok vi det rolig. Slappet av paa stranden, snorklet litt, saa en kjempestor napoleonfisk. Den var en meter lang,og en halv meter tykk. Den saa faktisk litt skummel ut under vann. Spilte mye volleyball, drakk masse shakes, og spiste masse nydelig sjoemat. Dagene bare forsvant, og vi hadde det perfekt. Det eneste som nesten broet idyllen, var en oegle paa halvannen meter, som plutselig kom gaaende, da Lars slappet av i hengekoeya paa hverandaen. Men den ble nesten like redd, og loep av gaarde. Saa uka paa Perhentian Island gikk alt for fort, aa vi var direkte lei oss da tiden var inne for aa dra videre. Hadde faatt endel nye malaysiske venner, og de syntes det var synd vi maatte dra. Men hit skal vi tilbake en dag.
