Tur til Ham Tan

Hadde bestemt oss for aa bli med de 3 norske jentene til byen Ham Tan, hvor Monica hadde familie. Hennes tante moette oss her i Saigon, og vi tok en taxi til busssholdeplassen. Men vi var litt seint ute, saa taxien maatte ut paa en liten bussjakt, men det gikk bra. Bussen til Ham Tan er den mest skroeplige jeg har sett. Hadde blitt avskiltet umiddelbart i Norge, men dette er Vietnam. Men de foerste 3 timene gikk greit. Veien var daarlig, men vi snek oss framover. Men da bussen stoppet, for aa ta med 2.5 tonn ris, som ble plassert i baksetet, ble turen mer interessant. Og ettersom veien ble verre og verre ble det litt for spennende aa se paa veien foran. Bussen skjente fra side til side og vi foelte oss ikke helt sikre. Og da vi i tillegg leste i Lonely Planet at hvis man skulle til Ham Tan saa trengte man helst helikopter, da veien var saa daarlig ble vi enda mer beroliget. Men vi kom da fram. Ham tan saa ut som en ekte Western by. Med sandgater og slitte murhus. Det viste seg ogsaa fort at turister ikke var spesielt vanlig. For naar vi gikk gjennom gatene stoppet alle opp og stirret paa oss. Og mange av ungene hadde vist aldri sett hvite foer, saa de fulgte etter oss. Vi fikk straks en stor tilhengerskare av unger. Det var helt utrolig aa se naar folk kom kjoerende paa moped og stoppet og gikk av, bare for aa se paa oss. Og dette var snakk om voksne mennesker. Det var til aa begynne med ganske artig , men ble etterhvert ganske slitsomt. Og det toppet seg da vi litt senere paa kvelden bestemte oss for aa kjoepe litt snacks og soeke tilflukt pa rommet vaart, og det stod naermere 50 personer aa saa paa. Skulle tro det var drive in kino eller noe lignende. Men vi var fortsatt med godt mot og haapet at vi skulle faa litt mer fred neste dag, da vi planla aa dra paa standa. Men da det viste seg at stroemmen hadde gaat i loeoet av natten og ikke kom tilbake paa tre dager, bestemte vi oss for aa dra videre. Det er nemlig ikke saerlig fristende aa sove 5 pers paa et lite, sinnsykt varmt rom, uten aircondition. Saa vi forlot dette merkelige stedet neste morgen, men opplevelsen vil vi aldri glemme.