Hoi An og Hue

Da vi kom til Hoi An ble vi moett av et morsomt, men farlig syn. Over alt hvor vi snudde oss var det skredderbutikker. Hva gjoer da en stakkars NHH-student som snart skal ut paa arbeidsmarkedet???? Jo han gaar amok. Vi fikk skredersydde dresser, skjorter, bukser og alt hva man ville. For aa ikke oedlegge send-mer-penger-trikset, skriver vi ikke her hvor mye vi kjoepte. Men vi kan forsikre dere om at alt var latterlig billig. Den andre dagen ble vi kjent med ei lokal jente som jobbet for en av skredderbutikkene. Hun het Thuy.

Hun syntes vi var saa hyggelige, saa hun inviterte oss hjem paa lunsj dagen etter. Dette var en loerdag. Der fikk vi ogsaa moete soesteren, som ogsaa het Thuy, men med et litt annet tonefall. De lurte paa om vi ville bli med ut en loerdagskveld, slik som vietnamesere gaar ut paa loerdagskvelder, og vi ble selvfoelgelig med. Foerst tok vi dem med ut paa middag, foer vi ble tatt med til et karaoke-rom. Der var det en sofa, en karaokemaskin, og to mikrofoner. De eneste som var der var oss, dvs Eivind, Lars, tre lokale jenter, og to fra australia. Det var en interessant opplevelse. Jentene sang vietnamesisk musikk for full hals, og Eivind proevde aa ikke vaere daarligere. De lokale lurte paa om vi ville feire vietnamesisk nyttaar sammen med dem, og siden vi ikke hadde daarlig tid, og alt er stengt i tre dager i vietnam under nyttaaret, ble vi like godt i Hoi An noen dager ekstra. Det var noe vi aldri angret paa. Vaeret ble sinnsykt bra, saa vi var paa stranden paa dagen,

og feiret nyttaar med opptog, tivoli, dans (med fael vietnamesisk musikk, og vanskelige trinn), og mye god mat paa kvelden. De lokale gikk og la seg i 2200 tiden, saa det ble alltid tid til et lite pub-besoek for oss foer vi la oss. Vi var dessuten endel sammen med to par, et fra New Zealand og et fra Sverige. De skal vi moete igjen paa Ko Pha Ngan i Thailand.

Da nyttaar var slutt dro vi vidre til Hue. Der var vi skikkelig kulturelle, og saa paa templer, konge-graver, og andre severdigheter Hue hadde aa tilby. Men vi ble ikke saa lenge i Hue. Vi fant ut at naa var det paa tide aa bytte land, og da var det Laos neste.